
Ikke akkurat Q-melk
Og da snakker jeg ikke om tittel-ordspråkene. Men stedet Q, Monos litt friskere siamesiske halvbror.
Her serverer de så bra varer at det er lett å over-teste, bare for å forsikre seg om at den første man fikk ikke var en tilfeldighet. Statistisk sett kan man ikke være sikker etter nr. 2 heller, så det er best å få et ordentlig representativt utvalg.
Problemet er bare at etterhvert som man fortsetter å kvalitetssikre testene, så glemmer man de første testresultatene. Konklusjonen blir at jeg må komme tilbake en annen kveld og kvalitetssikre hele forrige kveld. Inntil videre må Q få toppkarakter.
(Takk til Nashira for tips!)
]]>Kaffe med krem og rogn
Fredag kveld, ti-tida. Sushi Nam Kang i Torggata. Guttas årlige sushi-julebord skal avsluttes med en kaffe-basert drikk. Hvilken drikk jeg tenker på, overlater jeg til leseren å gjette seg fram til.
Forventingene var blandede. Riktignok hadde sushien kvalifisert til en nær-Østen-opplevelse, men ville betjeningen klare å snu seg mot vest, og tilberede min favorittdrikk med samme innlevelse?
Straks glasset kommer på bordet kan mitt trenede, sake-slørede blikk avgjøre at svaret er nei.
Sprutkremen ligger i tykke pølser på toppen. Strøet på kremen trekker heller ikke opp, uten at vi klarer å avgjøre hva det faktisk består av. Muligens er det rogn som var tilovers fra hovedretten. En rask slurk avslører kremens klebrige egenskaper mot bart, dessuten at kaffen har stått hele dagen.
Neste gang satser jeg på at det finnes en slags “japanese coffee” – kanskje den er sake-basert? Hvis ikke den også lider under japanernes hang til canned coffee. Huff.
Det begynner så bra. Sukker blir rørt ut i kaffe. Whisky tilsettes. Fløte ristes til passe konsistens.Så det var nesten for Fisk og Vilt. Siden regel 2 er en av de ufravikelige reglene, fører brudd på den til trekk av masse poeng. Akkurat hvor mange er jeg ikke sikker på, men det er mange.
Noen vil kanskje si at jeg er vel streng nå, men etterhvert som jeg drikker meg gjennom byen i folkeopplysningens tjeneste, blir jeg stadig mer lei av å bli servert feilskjær.
Til trøst for Fisk og Vilt er det bare en bitteliten forbedring som må gjøres før resultatet blir bra.
]]>
Riktig bruk av kremfløte
Hvem skulle trodd at rockebula Garage også er et Irish Coffe-paradis?
Her tas ikke snarveier. Sukkeret røres ut for hånd. Kremen produseres på godkjent måte, ved risting i flaske.
To små forbedringer er det likevel potensiale for: Kaffen kunne vært varmere, og små kjøkkenglass er strengt tatt ikke godkjent. Men etter 3-4 test-drinker er det noe som er lett å glemme.
Du trenger (til 1 glass):
Varm glassene i varmt vann (se regel 8).
Rør ut sukkeret i litt kaffe (se regel 3). Tilsett whiskey. Hell på resten av kaffen. Bruk en skje og legg vispet fløte forsiktig på toppen.
Server straks, UTEN sugerør (se regel 2).
]]>
Irish Coffee-politiet aksjonerte denne gangen på Grønland. På Venner begås alle de vanlige regelbruddene (særlig §1 og §2).
I tillegg bruker de i et tannhelseperspektiv uforsvarlige mengder sukker.
Enkelte vil hevde at jeg burde la tvilen komme Venner tilgode, fordi kvelden ble såpass fuktig etterhvert at jeg ikke er sikker på hva annet jeg drakk. Men jeg er temmelig sikker på at jeg drakk Irish Coffee, det hadde jeg nemlig et bilde av.
Jeg stoler derfor såpass mye på min vurderingsevne at jeg kan gi Venner den karakteren de fortjener – nemlig bortimot stryk.

Såkalt Irish Coffee på Skuret
Nei, det er ingenting feil med skjermen din. Bildet er nesten helt svart. På Skuret serverer de nemlig Irish Coffee uten krem. Man skulle imidlertid tro de hadde tilgang på meieriprodukter, fordi de bruker vanlige melkeglass. Og hva er det som stikker opp i midten der? Joda, sugerøret, solid plantet i Glenfiddich-whiskyen i bunnen av glasset.
Med dette som utgangspunkt blir det umulig å bedømme smaken. Det blir heller ikke lettere av at Skuret var pub nr. 14 eller 15 den kvelden.
Så mange regelbrudd burde være grunnlag for kvalifisering. Eneste grunnen til at Skuret får så mye som et halvt poeng, er at bartenderen advarte meg på forhånd.
]]>
En av mine favoritt-drikker er irish coffee. Dessverre er det alt for mange utesteder som ikke vet å tilberede den ordentlig (det hindrer meg likevel ikke i å drikke mye av den).
Jeg tør påstå at jeg har opparbeidet meg erfaring på området. Derfor har jeg tenkt å rapportere mine erfaringer her, for å henge ut steder som ikke serverer bra vare, og berømme de som gjør det.
Så bartendere: Skjelv i buksene! Dommen kan bli nådeløs!
Kriteriene er:
Sprutkrem er bannlyst! Irish coffee skal drikkes gjennom et lag av krem, man skal ikke behøve å dytte kremen til side for å unngå å få den i barten. Sprutkremen (f.eks. den fra Tine) er alt for tjukk. Uttrykket krem er sånn sett litt misvisende, det er lettvispet fløte det er snakk om.
Ordentlig glass! De fleste steder har egne irish coffee-glass. I hvertfall bør det være glass med hank, så man slipper å brenne seg på fingrene. Store rødvinsglass er også godtatt. Poenget er at glasset ikke skal være for vidt i toppen, sånn at man kan få et tykt krem-lag uten å bruke for mye krem.Her er stedene som er blitt inspisert så langt:
Og nå som du kan reglene, skal du få en oppskrift på irish coffee, godkjent av selveste irish coffee-politiet.
]]>Altså ingen dårlig start på irish coffee-guiden, Habibi får 4+. Heldigvis er det ingen som vet hvor langt skalaen går ennå, så resultatet er fullt mulig å slå.




